Valg av gjord

Valg av gjord

Hester kommer i mange fasonger og derfor finnes det også veldig mange forskjellige gjordtyper.

Her er noen tips til hvordan du velger riktig gjord til hesten din, og forklaring av de forskjellige egenskapene. Man må alltid huske at feil tilpasset sal kan gjøre det ustabilt uansett hvor godt en gjord passer hesten også. Her er det viktig å tilpasse begge deler godt.

1. Lengde

Det første du trenger å måle, er hvor lang gjorden skal være. Til dressursal er det spesielt viktig at gjorden er lang nok slik at ikke albuen til hesten treffer spennene, noe som vil være ubehagelig når hestens bein føres bakover, og kan i verste fall klype og lage sår. Dette fører til at hesten kan spenne seg og vil ta kortere steg for å unngå ubehag.

Gjorden skal derfor være så lang som mulig, slik at spennene rekker forbi hestens albue på hver side, markert med gul pil. Her kan du kjenne med hånden på hesten din for å finne knokkelen.

hestens albue

Bildet: Riktig tilpasset gjord med god albue/ bevegelsesfrihet.

 

Ved bruk av sprang /allround gjord:

Dersom gjorden ikke passer helt i lengde, finnes det gjordforlengere. Har du en gjord med mageplate, bør du bruke gjordforlenger på begge sider for at platen blir liggende på midten under magen.

Bildet viser gjordforlenger av super heavy beta Biothane. Disse finnes i forskjellige lengder. 

2. Form

Hest med framskutt gjordleie: Gjelder typisk hester som er litt runde, og ofte har de kort rygg i tillegg. Her kan en helt rett gjord dra salen fremover og det kan bli et problem for hester med lav manke. Ved bruk av gjord som har en anatomisk formet plate, og formet for å gi ekstra plass til albuen, forhindres salen i å bli dratt fremover. Bildet under viser en helt rett neoprene gjord. Her er det en fordel å bruke plategjord/månegjord i stedet for å gi bedre plass til albuen.

Anatomisk måneform som gir bedre albue/skulderfrihet
Bildet over: Anatomisk måneformet dressurgjord som gir bedre albue/skulderfrihet.
Bildet over: Anatomisk dressurgjord med plate som fordeler trykket under magen og gir bevegelsesfrihet.
Bildet over: Anatomisk spranggjort som fordeler trykket over pectoralis musklene.

 

Smal hest med opptrukket mage og rett rygg: Salen kan skli bakover. Gjord med en smal plate og anatomisk riktig form rundt albuene stabiliserer salen fra å skli. Fortøy kan også hjelpe med å holde salen på plass.

Bildet over: Gjord som gir meget god albuefrihet for smalt/ normalt gjordleie.

Bildet over: Anatomisk måneformet dressurgjord.

Nøytralt gjordleie: Hest som er passe rund med stabilt gjordleie som ikke drar salen verken fram eller bakover. For å jevnt trykk anbefales det også her en anatomisk formet gjord med litt bredere plate under magen. Dette forebygger trykkskader. 

anatomisk gjord

Bildet viser anatomisk måneformet gjord med albuefrihet.

3. Gjordfester

Strikk eller ikke strikk? 

En gjord med kraftig strikk i begge ender gir jevn stramming. Man skal likevel være obs på at det er lett for å stramme for mye med strikk, og strikken vil gradvis bli mer strukket med tiden.

En teoretisk oppfatning er at elastisk strikk tilbyr en form for trykkavlastning, slik at hestens brystkasse utvides og derfor ikke hindrer pustemekanikken.

I sportshest-forskning resulterte imidlertid ikke strikk i enden av gjorden til økt bevegelse eller noen endring i trykkfordelingen. Stabiliteten til salen ble heller redusert. Videre kan elastiske gjorder strekke seg såpass mye at det resulterer i overstramming. Ved daglig bruk svekkes de elastiske trådene i gjorden over tid, og mister sine elastiske egenskaper og strekker seg. Fra et sikkerhetssynspunkt, hvor strikkgjord brukes i løpstrening, er rutinekontroller av strikk og elastisk styrke avgjørende.

4. Materiale

Neoprene: Rimelig i pris, gir en myk følelse mot hesten, enkel å rengjøre. Et godt alternativ.

 PVC - Vaffelmønster: Slitesterk og billig. Som regel rett i formen. Ikke en gjord vi anbefaler, da den ikke er spesielt myk eller anatomisk formet.

Lær: Det finnes mange gode alternativer i lær. Noen er fylt med skum, gele, memoryfoam etc. Så lenge gjorden vedlikeholdes og smøres jevnlig slik at den holder seg myk, er dette et godt alternativ og som finnes i mange fasonger.

 

Saueskinn: Finnes også med fjuskepels som et rimeligere alternativ. Pass på at kantene ikke har skarpe sømmer frem mot hestens bein. Saueskinn transporterer bort svette og er et flott alternativ til hester som er sensitive. Det kan dog bli litt vel varmt til sommerbruk. Veldig viktig å rengjøre med jevne mellomrom.

5. Hvordan stramme gjorden riktig

Gjorden bør strammes gradvis på hver side. Når du saler på, fest kun gjorden slik at salen er festet akkurat nok til å ikke skli. Spesielt for hester som blåser seg opp, er det lurt å venne den til at det ikke strammes mye på en gang. Dersom det er sprang/allround sal med lang gjord, bruk en gjordforlenger til å feste forsiktig med aller først. Så kan du ta bort den ekstra reimen etter hvert som du strammer til salen. Salen skal ikke strammes for mye heller. Det skal være plass til en flat hånd under hesten, altså ikke på siden.

6. Gjordtrykk

Gjordtrykk antas også å ha innflytelse på hestens evne til å puste effektivt.

Studie av løpshester utført på tredemølle viser en sammenheng mellom økt gjordspenning og redusert energi, noe som indikerer at gjorden kan påvirke pusten til galopphesten.

Studien av trykk ved bruk av en helt rett gjord, viser at den påvirker hestens pust /respirasjonsfrekvens betydelig. Trykkmattedataene indikerte et topptrykk ved innånding, dvs at gjorden hindret hestens ribbein å utvide seg.

Da hesten hadde på seg den anatomisk buede gjorden, var maks trykk relatert til pusteinntaket ikke lenger tydelige. Det vil si at det var lettere for hesten å puste normalt med en anatomisk formet gjord.

Bildet: Anatomisk gjord sammenlignet med helt rett gjord

Studier viser at brystkassen har et begrenset ekspansjonsområde direkte der gjorden sitter. Formen og passformen til den anatomisk formede gjorden reduserer trykket fra brystkassen og hindrer derfor ikke ribbeinas naturlige utvidelse.

Gjordtrykkstudiene hos sportshester og veddeløpshester tyder på at muskelfunksjonen kan ha stor betydning i forhold til hvor fort det tar en hest å bli sliten.

Musklene må trekke seg sammen for å fungere effektivt. Hvis trykk fra gjorden påvirker muskelaktiviteten negativt, kan dette føre til begrenset funksjon og begrense beinas fulle bevegelsesområde. Deretter kan det hende at musklene må jobbe hardere, og hvis de må jobbe hardere, kan de bli trette raskere.

Når vitenskapelige bevis viser at vanlige gjorder hindrer muskelfunksjonen og begrenser pusten under galoppering, blir fordelen med den anatomisk formede gjorden åpenbar.



7. Smerter relatert til gjordtrykk

Mange har fokus på at hesten ikke skal ha vondt i ryggen, men ofte er problemet smerter i gjordleie et like stort problem. Et eksempel er hvor man får tilpasset salen ettersom hesten viser ubehag ved påsaling, men så glemmer man å sjekke og behandle musklene gjorden strammer over. Det er ikke bare muskler, men også nervebaner og blodårer. Ved et slikt ubehag bør hesten først og fremst behandles muskulært. Det ene fører til det andre, så en grundig sjekk av hele hesten kan være vel så viktig. 

Hestens frambein er ikke knyttet til kroppen med annet enn muskler, sener og ligamenter.

Musklene som gjorden dekker over, er en del av Pectoralis, en gruppe av flere muskler som strekker seg mellom frambeina og danner brystmuskulaturen. Gjorden ligger over de to 2 store dype pectoralis-muskler som strekker seg videre bakover mot buken, som vist på bildet under.

Disse kan ha stor muskeltonus (stikker ut) og det er en fordel å massere disse jevnlig, spesielt ved ujevnheter i muskelvevet og når hesten viser ubehag ved stramming av gjorden.

Forebygging: Finn en gjord som fordeler trykket best mulig til din hest, uten å være i veien for albuen. Det kan også være fint å ha to forskjellige gjorder å bytte på. Har hesten tydelig vondt, er det beste å la den få fri fra gjorden en periode og massere hyppig. Massasjepistol, laserterapi og infrarødt lys er gode hjelpemidler.

Tilbake til bloggen

Legg igjen en kommentar